En stakkars gullmedalje, en sølv og to bronsjemedaljer er faciten etter knapt en uke i OL Vi sitter og forventer norsk gull når vi ser skiskyting. » Dette er mitt løp», sa Emil Hegle Svendsen etter sprinten da han tok sølv. Men vi så alle hvor det bar. En svenske dro i land seieren, » Best når det gjelder» tenkte han og jublet! Jeg ser ingen lyspunkter i fortsettelsen av dette OL. Jeg tror at Norge ennå kan ta gull, f. eks. på langrennsstafetten for menn, på mennenes fellestart i skiskyting, og at Northug får de rette skiene på fellesstarten. Men jeg tviler likevel. For jeg ser at det er kommet til andre nasjoner. Fra land vi for en ti år tilbake ikke kunne innbille oss noengang ville ha løpere som kunne gå på ski. Og mens de tar for seg av medaljene, leter vi i blinde og spør; Hva gjør vi galt? Jeg tror svaret er enkelt, vi har innbillet oss at vi er best, at vi kan gjøre de samme tingene som vi alltid har gjort. I hoppbakken ser vi at det er utøvere fra bl.a. Sveits og Østerrike som gjør ting annerledes enn de norske hopperne. Vi er nærmest blitt statister, selv om vi riktignok har vunnet ett par world- cup renn denne sesongen. Men jeg ser pr dags dato litt mørkt på det. For Norge er ikke lenger den store vinteridrettsnasjonen, vi har ikke svart på angrepene fra alle de andre nasjonene som også vil ha ett ord med i laget når konkurransen starter. Vi trenger faktisk å se hva andre gjør, og det er nytt for oss. For bestandig har de andre kommet til oss og tatt lærdom- nå er det omvendt.